NORBARN ph.d.-medlemmer tatt opp i 2026

Sviatlana Kharkevich er ph.d.-kandidat ved OsloMet. Tittel på hennes ph.d.-prosjekt er "Hva kjennetegner barnehagens transspråklige praksiser med flerspråklige barn i alder 3–5 år? En komprimert etnografisk studie ombarnehagen som flerspråklig arena.".

Presentasjon av prosjektet

I dette doktorgradsprosjektet ønsker jeg å undersøke barnehagens transspråklige praksiser med flerspråklige barn i alder 3–5 år. Mer spesifikt ønsker jeg å undersøke hvordan det legges til rette for at flerspråklige barn får møte sine morsmål, hvordan barnehagene tilrettelegger for at personalets flerspråklige kompetanse brukes som ressurs i barnehagens språkarbeid, samt hvordan eventuelle språkbarrierer håndteres. Jeg planlegger å oppholde meg på 3–4 avdelinger/barnehager i 2–3 timer, 3 dager i 4 uker for å observere fokusbarn gjennom deltakende observasjon. I tillegg skal jeg gjennomføre semistrukturerte gruppeintervjuer med pedagogiske ledere og styrere.

Remi Kaldhussæter er ph.d.-kandidat ved Høskolen på Vestlandet. Tittel på hans ph.d.-prosjekt er "Små barns mektige opplevelser i naturen".

Presentasjon av prosjektet

Prosjektet "Små barns mektige opplevelser i naturen" undersøker hva som kjennetegner mektige naturopplevelser hos barn i barnehagealder, og hvordan barnehagelærere kan planlegge, tilrettelegge og evaluere didaktiske praksiser som øker forekomsten av slike opplevelser og styrker fellesskapet – både mellom barna og mellom barna og naturen.

Prosjektet er teoretisk forankret i et posthumanistisk, ny‑materialistisk perspektiv, kombinert med kroppsfenomenologi og emosjonspsykologi. Metodisk bygger prosjektet på designbasert forskning i kombinasjon med aksjonsforskning, der barnehageansatte deltar som medforskere og barna som aktive medvirkere, og har som mål å utvikle operasjonaliserte kjennetegn på mektige opplevelser og praksisnære didaktiske tilnærminger med høy overførbarhet til barnehagefeltet. 

Studien bidrar med ny kunnskap om små barns subjektive naturopplevelser, om samskaping av didaktisk praksis i barnehager, og om metodologiske muligheter i praksisnær barnehageforskning.

Gitte Helene Bastiansen er ph.d.-kandidat ved Høgskolen på Vestlandet. Tittel på hennes ph.d.-prosjekt er "InterGenerasjonell læring ved MUSeer: Samskaping av nye praksiser [IGMUS]".

Presentasjon av prosjektet

Doktorgradsprosjektet IGMUS har som hovedmål å bidra med kunnskap og praksisnære erfaringer for å utvide museers handlingsrom for bærekraftige og deltakende praksiser. Dette målet springer ut fra museumssektorens behov for å utvikle praksiser som støtter museenes demokratiske virkningskraft i samfunnet.

IGMUS er et praksisutviklende forskningsprosjekt, ved og med Museum Vest (MV), med aktiv deltakelse av intergenerasjonelle grupper med barnehagebarn, barnehagelærere, museumsansatte og eldre frivillige. Samskapende verksteder med disse gruppene er den primære metodiske tilnærmingen. Prosjektet plasseres vitenskapsteoretisk innen posthumanisme, med hovedvekt på feministisk nymaterialisme.

Hovedkonseptet for prosjektets utforming og utvikling vil være response-ability (Haraway, 2016). Gjennom prosjektet vil museets response-ability utfordres og utvides, altså museets ansvar og evner til å svare/respondere på a) økende krav om mer bærekraftige praksiser og dialogiske rom for ulike generasjoner, b) lokalsamfunnet og dets utfordringer, samt c) museets evne til å svare/respondere på besøkende som skapere.

Marianne Johnsen Ryen er ph.d.-kandidat ved Universitet i Stavanger fra 1.august. Tittel på hennes ph.d.-prosjekt er "De yngste barnas subjektive wellbeing i barnehagen i overgangen mellom barnehage og hjem".

Presentasjon av prosjektet

Dette phd-prosjektet vil tematisk omhandle barns subjektive wellbeing, hvordan disse kommer til uttrykk i komplekse språklige former, og hvordan dette forstås, ivaretas og forvaltes av personale i barnehagen.

Prosjektet løfter både barns og barnehageansattes stemmer. Barns ulike uttrykk sees gjennom observasjon av formelt organiserte musikksamlinger og barnas frie lek. Observasjonene reflekteres over i fokussamtaler med barnehagens personale. Slik samskapes nye forståelser og kunnskap med formål å kunne oppdage, forstå, ivareta og fremme barns egne uttrykk for subjektiv wellbeing.

Foreløpige problemstilling er: Hvordan oppdages, forvaltes, og utvikles de yngste barnas subjektive wellbeing i barnehagen, og hvilken betydning har dette for barns tilvenning til og deltagelse i barnehagens hverdagsliv som medskapende, medvirkende og anerkjente mennesker?

Prosjektet er under utvikling, og beskrivelse vil bli oppdatert.

Trine Lund Tverå er ph.d.-kandidat ved NTNU. Tittel på hennes ph.d.-prosjekt er "Lek hos barn med funksjonsnedsettelse, hva kan lek være".

Presentasjon av prosjektet

[Dette doktorgradsprosjektet undersøker hvordan barn med funksjonsnedsettelser uttrykker lek i barnehagen, og hvordan vi som voksne kan bli bedre til å se og forstå barns lek. Prosjektet er et samarbeid mellom Statped og NTNU, som et bidrag til økt forståelse av lek hos barn med funksjonsnedsettelser. Lek beskrives som spontan, indre motivert og en grunnleggende del av barndommen, og en viktig kilde til glede, trivsel og livskvalitet. Rammeplanen, barnehageloven og FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til lek og fremhever lekens egenverdi. Likevel har FNs barnekomité (2013) uttrykt bekymring for at barn med funksjonsnedsettelser får mindre tid og rom til å leke.

Barn med funksjonsnedsettelser er en mangfoldig gruppe, med like stort mangfold av personligheter, interesser og behov som alle andre barn. Dette kan også gjenspeiles i lek. Tradisjonelt har forskning på lek hos barn med funksjonsnedsettelser vært preget av utviklingspsykologi og et fokus på barnas funksjonsnedsettelse snarere enn deres ressurser, eller hvordan lek kan brukes som metode for utvikling og læring. Dette prosjektet ønsker å snu perspektivet: I stedet for å spørre hva barn må lære for å kunne leke, spør det hvilke former for lek som allerede er til stede, hvordan ansatte kan gjenkjenne og ivareta den. Målet er å gi et verdifullt kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med barn med funksjonsnedsettelse.  

Ella Jahr Nygaard er ph.d.-kandidat ved OsloMet. Tittel på hennes ph.d.-prosjekt er "I lekens spillerom: Barns møter kunst. Hans-Georg Gadamers hermeneutikk og forestilling om lekens betydning for kunsterfaringen i et kunstpedagogisk felt".

Presentasjon av prosjektet

Det overordnede målet med dette prosjektet er å se nærmere på hva som skjer i barns møter med kunst innenfor kunstutstillingens kontekstuelle rammer. Hensikten er å belyse betydningen av kunsterfaringen i barns hverdagslige liv i en kunstpedagogisk diskurs der lek, dialog og deltagelse er begrepslige omdreiningspunkter.

Prosjektets teoretiske (hermeneutikk) og empiriske tyngdepunkt er på «det lekne spillerommet» som (kan) skapes mellom barnet og verket i lys av et estetisk perspektiv der kunstverket ‘iverksettes’ som en hendelse. Derfor ønsker jeg å se nærmere på de eldste barnehagebarnas (4-5-åringer) umiddelbare reaksjoner i åpne møter med kunst. Dette vil jeg gjøre gjennom en «dialogisk vandring» i en kunstutstilling med barnegrupper, og påfølgende samtaler med barna. Med dette undersøkelsesmaterialet ønsker jeg å se på hvordan en slik kunsthendelse kan skape et åpent spillerom der barnet og verket får muligheten til å «leke sammen» i et utforskende, dialogisk samspill.

Ragne Elise Becker-Erichsen Huseby er ph.d.-kandidat ved OsloMet fra 1.september. Tittel på hennes ph.d.-prosjekt er "Ettåringers relasjonelle erfaringer i barnehagen".

Presentasjon av prosjektet

Formålet med studien er å undersøke hvordan det kan være å være ett år og gå i barnehage, ved å studere ettåringers relasjonelle erfaringer. Til tross for at en svært høy andel ett- og toåringer går i barnehage, vet vi lite om de yngstes barnehageliv. Relasjoner vektlegges som vesentlig både for barns trivsel i barnehagen og som en indikator på barnehagers kvalitet, men få studier undersøker relasjoner fra de yngstes perspektiv.

Teoretisk forankres prosjektet i Merleau-Pontys kroppsfenomenologi og Fuchs’ begrep om kroppslig resonans. I lys av teorien forstås ettåringers bevegelser og gester som meningsbærende uttrykk for relasjon. og før-verbal kroppslig kommunikasjon anerkjennes som fullverdig. Problemstillingen er "Hvordan utfolder ettåringens bevegelser og gester seg rundt barn og ansatte i barnehagen? Kroppslig rettethet som uttrykk for relasjonell intensjonalitet". Forventet bidrag er ny, situert kunnskap om ettåringers relasjonelle uttrykksformer, og innsikt i hvordan institusjonelle rammer former relasjoner i praksis.