Grunnlaget for sakkunnige sine vurderingar i barnevernssaker: I kva grad blir barna høyrde og deira kulturelle bakgrunn tatt høgde for?
Polly Evans McGinn disputerer 2. september 2026 for ph.d.-graden ved Høgskulen på Vestlandet med avhandlinga Child welfare expert assessments. An exploration of children's participation and experts’ consideration of culture and critical reflection.
Sakkunnigvurderingar speler ei avgjerande rolle i barnevernssaker i Noreg. Konklusjonane kan få stor innverknad på viktige avgjerder i barn sine liv. Samstundes veit vi framleis lite om kva kunnskap sakkunnige byggjer vurderingane sine på.
Polly Evans McGinn har i doktorgradsprosjektet sitt analysert 300 sakkunnigrapportar for å undersøkje nettopp dette. Ho disputerer 2. september 2026 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskulen på Vestlandet. Avhandlinga heiter Child welfare expert assessments. An exploration of children's participation and experts’ consideration of culture and critical reflection. Avhandlinga omfattar tre studiar.
Prosjektet inngår i «Expert Reports as Basis for Child Welfare Decisions», eit forskingsprosjekt ved Institutt for velferd og deltaking, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet.
Systematisk kartlegging av sakkunnigrapportar
Dei 300 rapportane blei analyserte med kvantitativ innhaldsanalyse.
I den første studien blei det utvikla og testa ei kodebok for systematisk registrering av informasjon frå rapportane. Resultata viser at metoden gjer det mogleg å hente ut pålitelege kvantitative data frå sakkunnigrapportar. Studien legg dermed eit metodisk grunnlag for vidare forsking på sakkunnigvurderingar.
Avgrensa merksemd om kultur og kritisk refleksjon
To vidare studiar nyttar desse dataa til å undersøkje ulike sider ved kunnskapsgrunnlaget for sakkunnigvurderingar.
Den andre studien handlar om barn si deltaking. Resultata viser store skilnader mellom aldersgrupper. Fleirtalet av barn frå ni år og oppover deltek i vurderingane, medan yngre barn i langt mindre grad kjem til orde. Studien fann ingen skilnader mellom barn med og utan innvandrarbakgrunn.
Den tredje studien undersøker i kva grad sakkunnige tek omsyn til barn sin kulturelle kontekst og dokumenterer kritisk refleksjon i rapportane sine. Kulturelle forhold blei omtala i mindre enn ein tredel av rapportane, og hovudsakleg i saker som gjaldt barn med innvandrarbakgrunn.
Studien viser også at dei sakkunnige i avgrensa grad dokumenterte usikkerheit og kritisk refleksjon i vurderingane sine. Dei drøfta sjeldan alternative forklaringar, tok få atterhald og reflekterte i liten grad over korleis eigne perspektiv kan påverke vurderingane.
Barn sine perspektiv og kulturell kontekst som kunnskapskjelder
Samla sett tyder funna på at sakkunnigvurderingar tidvis blir avslutta utan tilgang til viktig kunnskap om barn sine eigne erfaringar og kulturelle kontekst. Rapportane dokumenterer også i avgrensa grad refleksjon over konsekvensane av slike kunnskapshol.
Barn sine perspektiv og den kulturelle konteksten dei lever i kan gi viktig innsikt i behova og utviklinga deira. Med utgangspunkt i eit økologisk perspektiv argumenterer avhandlinga for at fråvær av slike kunnskapskjelder kan svekkje det heilskaplege kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for gode barnevernsavgjerder.
Betydning for praksis
Funna gir ny kunnskap om sakkunnigpraksis i Noreg og peikar på område med utviklingspotensial. Avhandlinga løftar særleg fram behovet for å støtte sakkunnige i arbeidet med å involvere yngre barn, ta omsyn til barn sin kulturelle kontekst og dokumentere usikkerheit og kritisk refleksjon.
Resultata peikar også på moglegheiter for vidare utvikling av opplæring, praksis og evaluering av sakkunnigvurderingar.
Gjennom å bidra med både metodisk og empirisk kunnskap støttar avhandlinga arbeidet med å styrkje kvaliteten på sakkunnigvurderingar og avgjerdene som byggjer på dei. Målet er å sikre at avgjerder i barnevernet kviler på ei heilskapleg forståing av barn sine liv og livsvilkår, og at barn sine rettar blir ivaretekne.

Personalia
Polly Evans McGinn (f. 1980) er utdanna sosionom og har ein mastergrad i sosialt arbeid frå Cardiff University. Doktorgradsarbeidet hennar er gjennomført ved Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet. McGinn har vore stipendiat ved ph.d.-programmet Helse, funksjon og deltaking ved Fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet.
Prøveførelesing
Tid: Onsdag 2. september 2026 kl. 09.15.
Stad: Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen, K2, auditorium M005.
Tittel på prøveførelesinga: Kjem snart
Disputas
Tid: Onsdag 2. september 2026 kl. 12.00.
Stad: HVL campus Bergen, K2, auditorium M005.
Tittel på avhandlinga: Child welfare expert assessments. An exploration of children's participation and experts’ consideration of culture and critical reflection.
Bedømmingskomité
Professor Kristine Berg Titlestad, Høgskulen på Vestlandet (komitéleiar)
Førstelektor Duncan Helm, University of Stirling (førsteopponent)
Professor Pravin Tembjerg, Universitetet i Stavanger (andreopponent)
Rettleiarar
Hanne Cecilie Braarud, professor ved Høgskulen på Vestlandet og forsker I ved NORCE (hovudrettleiar)
Dag Øystein Nordanger, professor ved OsloMet og psykologspesialtisk ved Regionalt ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) (medrettleiar)
Professor emeritus Magne Mæhle, Høgskulen på Vestlandet (medrettleiar)